Dyr frakt opp hit til øya kan man si mye om, og det kommer jeg nærmere inn på senere.  Uansett må vi forholde oss til den virkeligheten vi lever i. Du blir preget av å ha så liten tilgjengelighet på en del råvarer, men det er slik det er. Som håndverker er det jo greit av og til å kunne si at «det kommer med neste båt».

For å spare fraktkostnader må vi planlegge samfrakt og vi får opp glassforsendelser noe ganger i året slik at det blir levelige priser ut til kundene.

Veinettet er ikke akkurat påtrengende, og mange kunder er utenfor allfarvei. Her leverer jeg vindu til ei hytte på Frithamn . Jeg rakk akkurat siste mulighet for scootertransport. 21 mai 2017 ble nye vinduer sikret på en slede, og kjørt 16 km pent opp på fjellet. Her ble de båret inn i hytta, og i august tok vi beina fatt og gikk opp for å montere de inn.

Vårt firma i Tromsø ble valgt som samarbeidspartner på alt av løsninger på solskjerming, mørklegging og dekor. Vi var her første gang straks etter at bygget var lukket, og det ble mange turer fra Tromsø til Longyearbyen til bygget var helt ferdig i 2005.

Bygget er kjent for å ha en krevende arkitektur, få «rette vinkler» og store krav til design og løsning.  Jobben ble krevende, men vi kom i mål til avtalt tid og innenfor budsjett.

Det var over 300 m2 rullegardinløsninger, og over 2000 unike enheter, fra smått til stort ble levert. Hver enkelt detalj beskrevet og målsatt, og produsert i Tyskland, Oslo, Tromsø, Tsjekkia og Sverige. Blant annet fant entreprenøren ut at om jeg også leverte omramminger rundt alle rullegardiner og persienner, lik som resten av bygget, ble det finere enn at entreprenøren skulle gjøre det selv etterpå. Hver enkelt foringsbit skulle beregnes på millimeteren, produseres i Tyskland og lakkes i rett farge for så å limes på plass. Det var ikke anledning til å klippe til med saks elelr sage hakk, fordi endekanten på platene (1,5 mm. tykk) også skulle vare lakkert og ikke være blanke.
Da kan du se for deg resten av prosjektet, over 1.200 m2 duk, ca 50 motorer og elektrikerne brukte over 2000 m kabel for å koble alt.

Bilder er fra montering av den største «liftgardinen» jeg noen gang har laget. Vinduet er 22 meter bredt, 5,4 m høyt o en skjev trekant og heller utover. Med totalt 7 motorer går denne opp og ned på en enkel bryter. Det fine er at den fungerer supert nå, 12 år etterpå.

Jobben her oppe med denne må nok ha litt av skylden for at vi endte opp med å flytte hit permanent i 2014.

Vi hører stadig vekk om mindre lure politiske beslutninger, som får brutale konsekvenser for de menneskene det gjelder, og ingen ser fornuften i det. Det blir en nyhetssak og så gremmes du og så glemmer du. Denne saken her står jeg med begge beina midt i det og river meg i håret i frustrasjon. Den kan jeg ikke glemme eller legge bak meg.

Jeg og min familie bor, jobber og trives godt på Svalbard. Vi er opptatt av en fremtid og et godt samfunn for alle. I tillegg er jeg opptatt av å bevare miljøet best mulig. Konsekvenser av klimaendringer seg jeg daglig.

Jeg har (med litt hjelp) laget en tegning som illustrerer galskapen.

1) Norge har et stort behov for rent kull til industrien – metallurgisk kull, for å produsere bildeler, legeringer og en rekke viktige eksportvarer.

2) Dette kullet kjøpes i dag fra utlandet, dyrt.

3) Dette kullet har IKKE NOE MED KULLKRAFTVERK å gjøre. Oljefondet kan investere i industrikull / metallurgisk kull – men ikke kull til energi, og du var i tvil om det.

4) Vi trenger ikke kjøpe det fra utlandet – vi HAR DET her på Svalbard. Verdens reneste kull. Vi har gravd oss nesten helt frem til det og brukt over en milliard. Nå gjenstår LITT, men nå er det stopp.

5) Vi skal nå bruke over en milliard til for å rydde opp, men fortsatt ikke «pikke hull i den siste meteren». Hadde vi gjort det ville nettoen av salget betalt for en stor del av oppryddingen. Reelle konsekvensanalyser er ikke utført !

Vi kunne INVESTERT (ikke subsidiert) i utstyr for å hente ut samtidig som vi rydder opp, og på den måten avviklet kulldriften over 10-12 år. VINN-VINN – VINN kalles det.

• den siste VINN gjelder i å ivareta suvereniteten på Svalbard, Når vi ikke velger å ta ut kullet selv, inviterer vi Kinerserne eller andre traktaksmedlemsland, og i tillegg miste norsk bosetning på øya og svakke det norske familiesamfunnet. Det kan jeg ikke si mer om her – det er bare for stort og trist å tenke på. Da blir jeg bare skikkelig lei mei, klarer ikke det nå.

I dag velges TAP-TAP-TAP – trenger vel ikke si mer nå.

Monika Mæland – ta deg en prat med mange av de som kan og vet i Longyearbyen. Det er ingen skam å snu.

PS. Når staten brukte XX mrd på Mongstad eller Troll. Ble det kalt investering eller å subsidiere industrien ?