Dyr frakt opp hit til øya kan man si mye om, og det kommer jeg nærmere inn på senere.  Uansett må vi forholde oss til den virkeligheten vi lever i. Du blir preget av å ha så liten tilgjengelighet på en del råvarer, men det er slik det er. Som håndverker er det jo greit av og til å kunne si at «det kommer med neste båt».

For å spare fraktkostnader må vi planlegge samfrakt og vi får opp glassforsendelser noe ganger i året slik at det blir levelige priser ut til kundene.

Veinettet er ikke akkurat påtrengende, og mange kunder er utenfor allfarvei. Her leverer jeg vindu til ei hytte på Frithamn . Jeg rakk akkurat siste mulighet for scootertransport. 21 mai 2017 ble nye vinduer sikret på en slede, og kjørt 16 km pent opp på fjellet. Her ble de båret inn i hytta, og i august tok vi beina fatt og gikk opp for å montere de inn.

Jeg har flere forbilder. Pappa, Reidulf Jenssen er nok i en egen klasse, men her er det min onkel og fadder jeg vil fortelle om. Aslak Jensen, 88 år gammel har vært møbeltapetserer hel livet. -og er det ennå.

Onkel Aslak og pappa  jobbet innenfor samme verden. Pappa sydde gardiner, markiseduker scenetepper og alt som hadde med det å gjøre. Onkel Aslak var møbeltapetserer og de begge jobbet hos «Abrahamsen møbeltapetserer» i Skippergata i Tromsø på 60-tallet. For deg som er lokalkjent er det inn smuget mellom Kafeen og Dinas sør i Skippergata. Gründere som de var begge to sluttet de og startet for seg selv. Jeg vanket i to «sy-verdener» som liten, er det rart jeg har blitt den jeg har blitt. – og lært det jeg har lært – det er jeg umåtelig takknemlig for.

Pappa døde i 2003 og det ble naturlig å ta over «Gardiner & Utstyr» i Tromsdalen selv om jeg hadde egen forretning og egentlig ikke hadde tenkt på det. Storebror Onkel Aslak er fortsatt sprek. Er 88 år gammel, og overlot virksomheten til sin sønn Dagfinn for en del år siden. Fortsatt står søm sterkt i familien, og historien min en av grunnen til at jeg fortsatt brenner for faget og håndverk.  Jeg må også nevne at på Lyngør der en del av familien fortsatt er står håndverk sterkt et annet søskenbarn jobbet som seilmaker i mange år.

Dagfinn og jeg hjelper hverandre når vi kan, og vi var i Ny-Ålesund og trekket om 124 stoler for en tid siden.

Det jeg ville fortelle nå var at onkel Aslak – 88 år gammel – ennå er å finne på systua. Han jobber i sitt tempo – når han føler for det, og på sin særegne måte. Når jeg er i Tromsø forsøker jeg å stikke innom, og det er få ting som gleder meg mer enn å se min gode onkel, stå ved en sofa og koser seg. Da blir jeg varm inne i meg, og tenker slik vil jeg også bli – når jeg er 80 !

Onkel Aslak er en sindig rolig og jordnær mann. En som er nøktern, grundig, varm og omtenksom. Om noen skal kalles «hel ved» så er det min kjære onkel.

Det å være kreativ og skapende er viktig. Det er viktig for samfunnet, verdiskapning, mestringsfølelse og å få holde på med det en liker.

Fra denne enkle historien er veien kort til mental helse – det å ha det godt – det å få gode venner og dele gode opplevelser. Det er ikke alle som skal bli forskere og kanskje ikke løsningen for alle barn og ung er å ha lærere som har en professorgrad eller bedre. Kanskje løsningen ligger i å få skape, det å utfolde seg og å mestre.

Hva er det vi gjør i dag. Gode lærere – som en «Lektor Bjørndal» for de som har hørt den historien – eller en Håvard Tjora – som kanskje ikke lever opp til den nye standarden må slutte.

For å spare penger kuttes alle kreative fag, Musikk, Husstell, Sløyd, Kunst og håndverk osv osv… Dette er i dag rasert på de aller fleste ungdomsskolen i Norge.

Stopp opp og tenkt hva dette gjør med samfunnet vårt – fremtiden vår og vår kulturarv.

Det meldtes i nyhetene for en tid siden at det er et stort problem at ungdom som flytter på hybel i dag sliter med kosthold.  Mange aner ikke hvordan de skal lage mat eller ta vare på klærne sine. Vel har foreldrene et stort ansvar, men jeg tror ikke det hjelper på at undervisningen de fikk i skolekjøkken var å se et bilde ev en Toro-pose

En av grunnene til at vi bor på Svalbard er skoletilbudet til våre tre barn. Det er vann i bassenget, 110 av 330 elever går i kulturskolen, det er kunst valgfag med dyktige lærere, mat på skolekjøkkenet, planker på sløyden, dans og drama og dyktige lærere.  Vi trodde at tilbudet i Tromsø kommune var bra da vi flyttet opp i 2014 – men ser jo nå at dette er noe annet….. 

Så – stopp opp og tenkt – hva kan mine barn av håndverk – hva slags tilbud får de ? Er det noen vi kjenner vi kan lage et prosjekt sammen med – kan vi ta det opp i FAU / skolen ?

Et viktig prosjekt jeg vil fortelle om er skolematprosjektet i Longyearbyen skole.

I 2014 startet vi å se på skolemiljøet, og muligheter for forbedringer her. Skolemiljøet er viktig i Longyearbyen. Elevene som går her (ca 330 elever fra 1. tom 13.trinn) har ingen annen skole. De er samlet hele tiden, og har et tett miljø. De skal ikke stikke ut av byen, og det er gjerne de samme de møter i musikken eller på fotballen som de som er på skolen. Å vokse opp i Longyearbyen som ung er annerledes på mange områder. Det er også en tankevekker at det er ikke de unge som har valgt å flytte hit, de er med foreldrene som vil leve livet her oppe i nord.

Et av tiltakene for å sikre et godt miljø var å få til en skolematordning er elevene gikk fra å sitte gravd ned – hver på sin kant i mobiltelefonen sin, til å sitte samme og spise god mat i storefri.

Gjennom et pilotprosjekt og støtte fra Gjensidigestiftelsen, Miljøvernfondet med mer klarte vi å realisere prosjektet. Det er en minimal egenbetaling, og når vi serverer er det ingen som spør elvene om de har betalt. Alle skal spise og det er mat til alle.

I tillegg til skolemiljøperspektivet, det ernæringsmessige og økt læringsevne var utjevning av sosiale forskjeller et stort mål.

Vi har evaluert det første året og resultatet er entydig.

• Økt lærevillighet og ro i klassen. Spesielt på slutten av dagen.
• Betydelig økt grad av «sosialisering» – Elevene sitter ned ved bordet og deler et godt måltid.
• Betydelig bedre stemning i Glassgården
• Foreldre melder om færre tilfeller der elver kommer utsultet hjem og raner kjøleskapet, 2 timer før middag.
• Elevene har utvidet sin horisont for hva de liker betydelig.
• Økt ressursutnytting av mat som ellers ville blitt kastet.
• Økt bevissthet hva ernæring betyr.
• Forbedret helse. (vanskelig å dokumentere, men tegnene er klare. Før gikk noen elever helt uten mat frem til kl 14.30 – nå får de et skikkelig måltid midt på dagen)

Det er mitt håp og min drøm at dette skal bli en standard på alle skoler i Norge.

PS: På 70 tallet da jeg vokste opp var det ikke ventilasjon på skolene. Det ble sett på som unødig. «Vi lufter jo i friminuttene». Nå er det utenkelig, og godt ventilasjonssystem er en forutsetning for at skolen skal være åpne.

Hva om vi om 10 år er der ved skolemat. En skole uten skikkelig mat er utenkelig. «Tenk at på i 2000 måtte elvene ha med seg matpakke på skolen – æsj….»

BTW: Det er visstnok bare Norge og Albania som ikke har fast skolematordning.

• og til slutt. Jeg har sjekket mange skoleprosjekter i Norge. Har ikke funnet noen som har startet med skolemat som har gått tilbake til gammel ordning.

Se hva NRK sier her. https://www.nrk.no/nordland/her-far-alle-elevene-gratis-varm-skolemat-hver-dag-1.13844036

Vårt firma i Tromsø ble valgt som samarbeidspartner på alt av løsninger på solskjerming, mørklegging og dekor. Vi var her første gang straks etter at bygget var lukket, og det ble mange turer fra Tromsø til Longyearbyen til bygget var helt ferdig i 2005.

Bygget er kjent for å ha en krevende arkitektur, få «rette vinkler» og store krav til design og løsning.  Jobben ble krevende, men vi kom i mål til avtalt tid og innenfor budsjett.

Det var over 300 m2 rullegardinløsninger, og over 2000 unike enheter, fra smått til stort ble levert. Hver enkelt detalj beskrevet og målsatt, og produsert i Tyskland, Oslo, Tromsø, Tsjekkia og Sverige. Blant annet fant entreprenøren ut at om jeg også leverte omramminger rundt alle rullegardiner og persienner, lik som resten av bygget, ble det finere enn at entreprenøren skulle gjøre det selv etterpå. Hver enkelt foringsbit skulle beregnes på millimeteren, produseres i Tyskland og lakkes i rett farge for så å limes på plass. Det var ikke anledning til å klippe til med saks elelr sage hakk, fordi endekanten på platene (1,5 mm. tykk) også skulle vare lakkert og ikke være blanke.
Da kan du se for deg resten av prosjektet, over 1.200 m2 duk, ca 50 motorer og elektrikerne brukte over 2000 m kabel for å koble alt.

Bilder er fra montering av den største «liftgardinen» jeg noen gang har laget. Vinduet er 22 meter bredt, 5,4 m høyt o en skjev trekant og heller utover. Med totalt 7 motorer går denne opp og ned på en enkel bryter. Det fine er at den fungerer supert nå, 12 år etterpå.

Jobben her oppe med denne må nok ha litt av skylden for at vi endte opp med å flytte hit permanent i 2014.

Vi hører stadig vekk om mindre lure politiske beslutninger, som får brutale konsekvenser for de menneskene det gjelder, og ingen ser fornuften i det. Det blir en nyhetssak og så gremmes du og så glemmer du. Denne saken her står jeg med begge beina midt i det og river meg i håret i frustrasjon. Den kan jeg ikke glemme eller legge bak meg.

Jeg og min familie bor, jobber og trives godt på Svalbard. Vi er opptatt av en fremtid og et godt samfunn for alle. I tillegg er jeg opptatt av å bevare miljøet best mulig. Konsekvenser av klimaendringer seg jeg daglig.

Jeg har (med litt hjelp) laget en tegning som illustrerer galskapen.

1) Norge har et stort behov for rent kull til industrien – metallurgisk kull, for å produsere bildeler, legeringer og en rekke viktige eksportvarer.

2) Dette kullet kjøpes i dag fra utlandet, dyrt.

3) Dette kullet har IKKE NOE MED KULLKRAFTVERK å gjøre. Oljefondet kan investere i industrikull / metallurgisk kull – men ikke kull til energi, og du var i tvil om det.

4) Vi trenger ikke kjøpe det fra utlandet – vi HAR DET her på Svalbard. Verdens reneste kull. Vi har gravd oss nesten helt frem til det og brukt over en milliard. Nå gjenstår LITT, men nå er det stopp.

5) Vi skal nå bruke over en milliard til for å rydde opp, men fortsatt ikke «pikke hull i den siste meteren». Hadde vi gjort det ville nettoen av salget betalt for en stor del av oppryddingen. Reelle konsekvensanalyser er ikke utført !

Vi kunne INVESTERT (ikke subsidiert) i utstyr for å hente ut samtidig som vi rydder opp, og på den måten avviklet kulldriften over 10-12 år. VINN-VINN – VINN kalles det.

• den siste VINN gjelder i å ivareta suvereniteten på Svalbard, Når vi ikke velger å ta ut kullet selv, inviterer vi Kinerserne eller andre traktaksmedlemsland, og i tillegg miste norsk bosetning på øya og svakke det norske familiesamfunnet. Det kan jeg ikke si mer om her – det er bare for stort og trist å tenke på. Da blir jeg bare skikkelig lei mei, klarer ikke det nå.

I dag velges TAP-TAP-TAP – trenger vel ikke si mer nå.

Monika Mæland – ta deg en prat med mange av de som kan og vet i Longyearbyen. Det er ingen skam å snu.

PS. Når staten brukte XX mrd på Mongstad eller Troll. Ble det kalt investering eller å subsidiere industrien ?

Jeg lagde den første uteserveringen som PÅ BYEN har hatt stor glede av i mange år. Her er en modell av versjon 2 av denne. Planleggingposessen med lokale myndigheter var vrien, og for å svare på mange spørsmål lagde jeg denne modellen.  Harry Granås er en fornøyd kunde.

Vi er på vei inn i en ny mørketid, og her på Svalbard er den mer påtrengende enn noe annet sted.

Kjenner du deg igjen ? – du har ikke fått løst viktige oppgaver i dag – tida strakk ikke til – du klarte ikke helt å samle deg – irritert- våkner midt på natta – grubler – spekulerer – gruer deg til i morgen – vil så gjerne sove !

Dette er for mange starten på en vond spiral. Du våkner litt mindre uthvilt enn det du trenger for å løse oppgavene gjennom dagen, og du ennå litt mer bakpå neste natt. I videoen under forklarer forsker Jeff Iliff hva som skjer i hjernen når du sover og hvorfor dette er så viktig.

Min egen erfaring – fra å være tungt utbrent – med kun få timer søvn pr uke – til å være tilnærmet restituert og nesten helt på høyden igjen underbygger det Jeff Iliff sier her. Dette temaet interesserer meg veldig, og når jeg så denne TED-videoen ville jeg dele den med dere.

Når du begynner å slite med dårlig søvn er det noe du skal ta alvorlig og gjøre noe med. Det er dessverre ikke noe hokus-pokus løsning på dårlig søvn, men mange knep finnes – bruk dem og gjør det DU kan. Gode søvnrutiner, frisk luft osv er viktig. Bruken av sovemedisin er ikke av de knep jeg anbefaler. 1)

Jeff understreker at det er når hjernen sover at den rydder opp, og at sirkulasjon er en viktig faktor. Han spør hvordan går det med hjemmet, familien, helsen og ernæring om du stopper å rydde og vaske på kjøkkenet ditt ? – slik blir det i hodet ditt også om du ikke får søvn så det blir ryddet opp etter dagens aktiviteter og inntrykk.

Sirkulasjon er en viktig forutsetning sier han- uten tilstrekkelig sirkulasjon får ikke hodet tilført næring, O2 og avfallsstoffer blir ikke fjernet. Dette gjelder hele kroppen men hodet spesielt.

Et viktig sirkulasjonsfremmende molekyl i kroppen er NO (nitrogenoksyd). Det fine med dette er at det lager kroppen helt selv. Den trenger kun de rette aminosyrene (L-arginin og L-citrulin) som du får i maten og må spise. 2)3)4) . Dog lager kroppen en hindring for dette etter hvert som du blir eldre og utsettes for stress og ytre påvirkninger. Det er aminosyren ADMA som den bygger opp selv. 5) Den er mot-polen til L-argining og blir denne for stor tar den opp plassen, og for lite NO dannes. (det var en svært komprimert versjon ).

Visste du også at en sur kropp forhindrer O2 transporten, 6) Det er en av årsaken til at et syredannende kosthold er skadelig for oss, og som diskuteres kan være en av årsaken til våre livsstilsykdommer. På tross av all forskning og bruk av kjemi, fortsetter våre livstidssykdommer å utvikle seg i feil retning.

Du kan gjøre viktige grep for egen helse med kostholdsendringer som kort skissert over. Dette forbedrer sirkulasjonen – som igjen forbedrer søvn – som igjen gjør hjernen og kroppen i stand til å rydde opp – og du er inne i en god spiral på tur opp !

En av mine viktigste endringer til et nytt liv var gjennom fokus på sirkulasjon og kosthold. Endring av kosthold er ingen kvikk fiks og som løser alle problemer, men en viktig forutsetning. En ting er å spise riktig, like viktig er å unngå mat som forsøpler deg. Spis ren mat !  Det var flere faktorer som bidro til at jeg klarte å snu mitt liv. I tillegg hadde bl.a. mental og fysisk trening vært viktige verktøy.

Jeg henviser her til forskning der jeg kan det. Mye forskning er bra og er viktig.  Vi trenger å lære mer. Jeg har i tillegg til å lese mye tilegnet meg mye lærdom gjennom egne erfaringer og opplevelser. Fra topp – til bunn og på vei til toppen igjen. Jeg deler mine funn og erfaringer med dere og dere slik jeg har opplevet det. Noen mener det kun er mulig å forholde seg til det som er forsket på og skrevet artikler om, i disse folkeopplysningens tider, og at personlige erfaringer må en se bort fra.

Jeg er ingen vitenskapsmann, men en som har erfart livet, er interessert og leser en del. Jeg forsøker etter beste evne å dokumentere mine oppdagelser, selv om det kanskje ikke oppfyller alle vitenskapelige standarder.

På min reise har jeg truffet mange som meg som har slitt med mentale og psykologiske tilstander de skulle ha vært foruten.  Flere har kommet seg ut av dette – hovedsakelig ved hjelp at endret kosthold og andre grep enn kjemi.

Mitt motto er:

Når kroppen har nok O2, næring og sirkulasjon, da blir den i stand til å reparere det aller meste selv. (alt unntatt tennene sies det). Det er kun kroppen selv som kan reparere seg selv. Kjemi kan kun dempe på symptomer, ikke løse årsaken.

Hvorfor er ikke dette omtalt mer i media spør du kanskje. Vel – det er ingen nyhet at forskning er dyrt. En god del forskning må sponses av noen som tjener penger på dette til slutt. Det gjør legemiddelindustrien. Forskning på for eksempel syre-basebalansen  i kroppen – gjennom sundt kosthold – tjener ingen penger på – men tvert i mot – sørger for at mindre kjemi blir brukt. Slik jeg ser det blir vi oppdratt – i folkeopplysningens ånd – til i all hovedsak å forholde oss til det som en industri har betalt forskningen for – og det mener jeg er feil.

Når forskere som Jeff Iliff her presenterer forskningsresultater der han gjør forskning omkring søvn folkelig og presenterer det slik blir jeg glad.

Et siste tips til:  Ta PC-en og mobilen ut av senga. Kom deg tidlig nok i seng – og slå gjerne av det trådløse nettet i huset når dere tar kveld. Gjelder også for tenåringen i huset.

Før vi snurrer film, må du gjerne hilsen på en god venn som også har kommet seg ut at et ille uføre, der kjemi og medisiner gjorde alt verre. Hos også han ved hjelp av kosthold som hovedverktøy – Hågen Haugrønningen. Se også annen artikkel om han på siden min.

God Natt !
Se denne filmen.

1) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17486666

2) Nobelprisforedraget i medisin 1998 forklarer det meste.

3) L-arginin kväveoxid-systemet

4) http://www.annualreviews.org/doi/pdf/10.1146/annurev.pharmtox.41.1.79

5) Böger ADAMA – Asymmetric Dimetylarginine.

6) Warburg – nobelprisen i medisin i 1931.

In USA, some college schools report 60 % dropout. In Norway the figures are high. In Finland Close to zero. Why ?

Education based on conformity, not diversity must go wrong, Sir Ken Robinson says.

“Children are not suffering from psychological condition, they are suffering from childhood”.

These are statement from Sir Ken Robinsons talk shown in the video here. He outlines 3 principles crucial for the human mind to flourish — and how current education culture works against them.

Rising Three kids, and see their way through the Norwegian school-system engage me in how the school-system work, and do not work. I find the dropout rate too high at 16-19 years age, and will try to my best for securing my own kids and helping others.

To all my friends out there not reading Norwegian, I choose to share this video with this little intro in English so you could enjoy some of my article here on my page. If my English is not Perfect, I did as best I Could.

This TED-video is according to Jeremey Donovan’s book «How to deliver a TED talk» one of the best TED-talks ever. I have just read the book and I really recomend it. The skill to do a good speach, in front of 2 , 20 or 200 is a gift that can and will change Your life, and is Worth to study.

«Everybody has an idea worh spreading» Quote Jeremey Donovan.

Enjoy Sir Ken Robinson’s speech.

Det mange ikke tenker på er at syltynn is ser ut som et stuegulv for vår firbente jaktkompis. Det er full fart utpå, og før de oppfatter situasjonen er de 10 meter fra land og kaver. Da kan isen være akkurat så tynn at at de ikke klarer å svømme tilbake, og da kan tragedien fort være et faktum.

Dette hendte med Tindfotens RAVDO sent på 80-tallet. En fantastisk flott 2-års gordonsetter. Å se på tragedien fra land, der eieren legger på svøm i isvann for å berge kompisen sin var ubeskrivelig, og trengs ikke utdypes mer.

Når vi sist sommer fikk ny hund, og denne gang en hanhund fra samme avstamming,  måtte han jo bare hete Ravdo.

Vis forsiktighet på fjellturer med hund, og send denne gjerne videre til noen som trenger en liten påminnelse.

Gjennom raffinering av sukker fjerner en alle hjelpestoffene som kreves for å omdanne sukkeret til energi i kroppen. Da er 85% av planten fjernet og man står igjen med et nesten kjemisk rent produkt. Hvitt sukker representerer en form for tomme kalorier som mennesket aldri har spist i fortiden, og som vi heller ikke har behov for. Omdanning av sukker til energi krever en rekke hjelpestoffer som den må få tak i fra annet hold fordi de er fjernet i raffineringsprosessen. Stoffene hentes fra blodet, fra hjernen, fra skjelettet.  1)

1) Hentet fra «SUKKER – en snikende fare» av D.V. Poleszynski og I Mysterud. Gyldendal 2004 s. 23-24