Dyr frakt opp hit til øya kan man si mye om, og det kommer jeg nærmere inn på senere.  Uansett må vi forholde oss til den virkeligheten vi lever i. Du blir preget av å ha så liten tilgjengelighet på en del råvarer, men det er slik det er. Som håndverker er det jo greit av og til å kunne si at «det kommer med neste båt».

For å spare fraktkostnader må vi planlegge samfrakt og vi får opp glassforsendelser noe ganger i året slik at det blir levelige priser ut til kundene.

Veinettet er ikke akkurat påtrengende, og mange kunder er utenfor allfarvei. Her leverer jeg vindu til ei hytte på Frithamn . Jeg rakk akkurat siste mulighet for scootertransport. 21 mai 2017 ble nye vinduer sikret på en slede, og kjørt 16 km pent opp på fjellet. Her ble de båret inn i hytta, og i august tok vi beina fatt og gikk opp for å montere de inn.

Jeg har flere forbilder. Pappa, Reidulf Jenssen er nok i en egen klasse, men her er det min onkel og fadder jeg vil fortelle om. Aslak Jensen, 88 år gammel har vært møbeltapetserer hel livet. -og er det ennå.

Onkel Aslak og pappa  jobbet innenfor samme verden. Pappa sydde gardiner, markiseduker scenetepper og alt som hadde med det å gjøre. Onkel Aslak var møbeltapetserer og de begge jobbet hos «Abrahamsen møbeltapetserer» i Skippergata i Tromsø på 60-tallet. For deg som er lokalkjent er det inn smuget mellom Kafeen og Dinas sør i Skippergata. Gründere som de var begge to sluttet de og startet for seg selv. Jeg vanket i to «sy-verdener» som liten, er det rart jeg har blitt den jeg har blitt. – og lært det jeg har lært – det er jeg umåtelig takknemlig for.

Pappa døde i 2003 og det ble naturlig å ta over «Gardiner & Utstyr» i Tromsdalen selv om jeg hadde egen forretning og egentlig ikke hadde tenkt på det. Storebror Onkel Aslak er fortsatt sprek. Er 88 år gammel, og overlot virksomheten til sin sønn Dagfinn for en del år siden. Fortsatt står søm sterkt i familien, og historien min en av grunnen til at jeg fortsatt brenner for faget og håndverk.  Jeg må også nevne at på Lyngør der en del av familien fortsatt er står håndverk sterkt et annet søskenbarn jobbet som seilmaker i mange år.

Dagfinn og jeg hjelper hverandre når vi kan, og vi var i Ny-Ålesund og trekket om 124 stoler for en tid siden.

Det jeg ville fortelle nå var at onkel Aslak – 88 år gammel – ennå er å finne på systua. Han jobber i sitt tempo – når han føler for det, og på sin særegne måte. Når jeg er i Tromsø forsøker jeg å stikke innom, og det er få ting som gleder meg mer enn å se min gode onkel, stå ved en sofa og koser seg. Da blir jeg varm inne i meg, og tenker slik vil jeg også bli – når jeg er 80 !

Onkel Aslak er en sindig rolig og jordnær mann. En som er nøktern, grundig, varm og omtenksom. Om noen skal kalles «hel ved» så er det min kjære onkel.

Det å være kreativ og skapende er viktig. Det er viktig for samfunnet, verdiskapning, mestringsfølelse og å få holde på med det en liker.

Fra denne enkle historien er veien kort til mental helse – det å ha det godt – det å få gode venner og dele gode opplevelser. Det er ikke alle som skal bli forskere og kanskje ikke løsningen for alle barn og ung er å ha lærere som har en professorgrad eller bedre. Kanskje løsningen ligger i å få skape, det å utfolde seg og å mestre.

Hva er det vi gjør i dag. Gode lærere – som en «Lektor Bjørndal» for de som har hørt den historien – eller en Håvard Tjora – som kanskje ikke lever opp til den nye standarden må slutte.

For å spare penger kuttes alle kreative fag, Musikk, Husstell, Sløyd, Kunst og håndverk osv osv… Dette er i dag rasert på de aller fleste ungdomsskolen i Norge.

Stopp opp og tenkt hva dette gjør med samfunnet vårt – fremtiden vår og vår kulturarv.

Det meldtes i nyhetene for en tid siden at det er et stort problem at ungdom som flytter på hybel i dag sliter med kosthold.  Mange aner ikke hvordan de skal lage mat eller ta vare på klærne sine. Vel har foreldrene et stort ansvar, men jeg tror ikke det hjelper på at undervisningen de fikk i skolekjøkken var å se et bilde ev en Toro-pose

En av grunnene til at vi bor på Svalbard er skoletilbudet til våre tre barn. Det er vann i bassenget, 110 av 330 elever går i kulturskolen, det er kunst valgfag med dyktige lærere, mat på skolekjøkkenet, planker på sløyden, dans og drama og dyktige lærere.  Vi trodde at tilbudet i Tromsø kommune var bra da vi flyttet opp i 2014 – men ser jo nå at dette er noe annet….. 

Så – stopp opp og tenkt – hva kan mine barn av håndverk – hva slags tilbud får de ? Er det noen vi kjenner vi kan lage et prosjekt sammen med – kan vi ta det opp i FAU / skolen ?

Jeg lagde den første uteserveringen som PÅ BYEN har hatt stor glede av i mange år. Her er en modell av versjon 2 av denne. Planleggingposessen med lokale myndigheter var vrien, og for å svare på mange spørsmål lagde jeg denne modellen.  Harry Granås er en fornøyd kunde.