Forrige vintertelttur jeg skrev om  var med 2 voksne og 2 små barn. Kort og gå, sosialt og å øve på å sove / være ute lenge. Denne gangen var det en far-datter tur. Ingeborg er 12 år, og var klar for nye utfordringer.

Turen gikk på Ringvassøya i Troms fylke. Norges tredje største øy med et unikt dyreliv, ulike landskap og oppdagelser. På grunn av kraftig snøfall dagene før turen måtte vi endre rute. Den sikreste måten å opptre sikkert på er å velge en annen vei.

Min gamle læremester i skredlære sa at «når du skal ta frem skredsnora (dette var før dagen hjelpemidler fantes) – så skal du velge en annen vei, derfor valgte vi denne turen, men det er en annen historie.

Denne historia handler om far, datter og en hund. Over 3 lange dager sammen de sammen gikk fra Grønliskaret over fjellet og ned til Mikkelvika ved sjøen. Det var tungt føre, snødde mye før og under turen men ble en stor opplevelse for liten og stor. Jeg vil her dele noen av våre viktigste erfaringer, noen bilder og håper på å kunne inspirere andre til å gjøre det samme.

Alle turer starter med planlegging, gjennomgang av kart, utstyr og litt rutiner.

Ingeborg er 12 år, er 155 cm og normalt godt trent. Svømmer mye og er glad i å gå og vant til å bære sekk. Det er viktig å ikke overvurdere ferdigheter og styrke til ungene. Sekken ble på litt over 10 kg. En ting er vekt og å kunne bære, noe annet er stabilitet under vanskelige skiforhold.

Bildet over er slik en morgenstemning alene på fjellet kan se ut. – kvelden før så det slik ut:

Snart avmarsj (klikk på bildet så blir det større)

Det er to kritiske faser, om en vil bruke det uttrykket, på en slik tur. Det ene når en skal slå leir, som over her, det andre og kanskje viktigere er når en skal slå opp og begynne å gå. Om det da er kaldt og dårlig vær er det litt demotiverende og trasig før du har fått gått deg varm. En skikkelig dunjakke kan være ei god investering. Trening på hvem gjør hva er like viktig. På 15 min skal du være klar til å gå. Spesielt om det er skikkelig kaldt.

I tillegg til barn og ut på tur, er en av mine store interesseområder mat og ernæring. Høyt fettinnhold, nok drikke og god smak er viktig. Det er viktig å glede seg til god mat i teltet. Å kun fylle vann i en pose er greit, men ikke særlig spennende. På en slik tur der vekt er viktig ble det noen kompromissløsninger, men noe fersk frukt ble da med i tillegg til spekemat, ost, nøtter og hele gryn. Mel og sukker gir deg som kjent ikke stort.

Mango

Et viktig poeng og sikkerhetsfaktor er at det er kun en voksen med. Det er langt til folk, ingen løyper, kun delvis mobildekning og tungt terreng. Hva skal hun gjøre om det skjer noe med meg ? En viktig sak å ta opp og ha en plan for.

Teltkosen om kvelden skal være høydepunktet og dette bildet trengs nok ingen flere kommentarer.

Teltkos

Teltlivet er viktig, det er her utfordringene ligger for å få til en fin tur om den skal gå over flere dager. Likevel er det time etter time etter time med nesten endeløs gåing som er selve turen. Vi gikk 6-10 timer hver dag på denne turen. Det var til tider svært tungt føre. Jeg slet også, med tung sekk og vrien orientering.

Du må ha noen knep på lur når det røyner på. Når føret er trått, sikten er dårlig og alt er bare hvitt da skal det god motivasjon til for å opprettholde en god stemning. Nå har jeg vært så heldig å ha flere turer med Ingeborg som har røynet på, og hun vet å kjenne på god-følelsen over endelig å ha lyktes. Den «jaktet hun på» på denne turen også, men det var noen pauser det pappaen måtte jobba ekstra med motivasjonen.

Prinsessa første etappe

Dette bildet under har jeg bare kalt «egenmotivasjon» – når Ingeborg turer av garde, har full kontroll på retningen og pappaen bare kan trekke pusten, nyte synet og livet, ja det er slike øyeblikk som betaler for alt slitet.

Egenmotivasjon

Jeg håper med dette å ha inspirert til verdifull aktivitet i familien. Bruk fjellet, del gleder, og la ungene få utfordringer.

Prinsessa mot målet

Et vist sitat jeg kom over sa; «ungene dine presterer ikke mer enn de forventinger du har til dem». Kan sees på fra flere sider, men noe riktig er det i det.

I år har vi ikke spikret neste prosjekt, men turer blir det. Ingeborg maser og vil ut på ny tur. – det må være en bra attest, og gleder et pappahjerte.

Dette var kortversjonen, ønsker du innspill til turer du har tenkt på, spørsmål eller kommentarer, bruk gjerne kommentarfeltet under, eller send meg en mail.